AV1 i Ringebu kommune: En trygg bro inn i klasseromsfellesskapet

På Ringebu ungdomsskole står fellesskapet sterkt. Her jobbes det bevisst med å skape et miljø der elever blir sett, inkludert og føler seg trygge – uansett hvilke forutsetninger de kommer med. De voksne er tett på i elevenes hverdag, skaper ro og tilhørighet, og sørger for at det å være annerledes er en naturlig del av skolen.

Midt i dette arbeidet står miljøveileder og vernepleier Rita Berget Moen. Hun jobber med elever som av ulike grunner ikke klarer å delta i ordinær undervisning: elever med skolefravær, autismespekterdiagnoser eller ADHD, og elever som lever med alvorlig sykdom. Felles for dem er risikoen for å miste kontakten med klassen – og dermed både læring, vennskap og hverdagsliv.

Denne skolekulturen legger grunnlaget for alt. Det er innenfor disse rammene AV1 har fått en naturlig plass – ikke som et teknologisk verktøy, men som et tiltak for å bevare fellesskap og tilhørighet.

«Min opplevelse var at elever unødvendig gikk glipp av klasseromsfellesskapet. Da ble AV1 interessant», forteller Rita.

Fra behov til løsning: Slik kom AV1 til Ringebu

Rita kjente til AV1 fra studier og fagartikler, lenge før hun fikk bruk for den i Ringebu. Vendepunktet kom da hun jobbet med en elev som ikke lenger deltok i klasseromsundervisningen. Eleven var faglig sterk, men helt ute av fellesskapet.

Skolen sto i et tydelig dilemma: Hvordan sikre et likeverdig pedagogisk tilbud når eleven ikke klarer å være fysisk til stede i klassen?

Da Rita viste AV1 til rektor, oppdaget hun at Ringebu kommune faktisk hadde hatt en robot tidligere. Løsningen var kjent fra før, og beslutningen om å prøve igjen kom raskt. I dag har skolen to AV1-roboter tilgjengelig der behovet oppstår.

Den daglige koordineringen falt naturlig til Rita.

«Miljøveilederrollen er litt som en paraply: Vi jobber med skolemiljø og inkludering, og havner ofte i sakene der det er utfordrende å få gjennomført vanlig skoledag. Da ble det naturlig at jeg tok ansvar for AV1 også», sier hun.

Relasjonen er alltid utgangspunktet. Før AV1 tas i bruk, jobber skolen systematisk med trygghet.

«Vi jobber veldig relasjonelt. Elevene skal oppleve at de blir sett, hørt, respektert og forstått. Først når vi har den tryggheten, kan vi bruke AV1 til å ta neste steg inn mot klasserommet», forklarer Rita.

For flere elever har AV1 nettopp vært dette steget – en bro tilbake til fellesskapet.

Før AV1 var det vanlig at elever som ikke taklet klasserommet, satt én-til-én med en fagarbeider eller miljøarbeider på et grupperom. Det ga ro, men også faglige begrensninger.

«Når du sitter én-til-én med en fagarbeider som ikke er pedagog, og prøver å følge en ukeplan, blir det fort vanskelig å gi det samme som en faglærer kan gi», sier Rita.

Med AV1 kan eleven sitte i et annet rom – gjerne sammen med Rita eller en kollega – mens roboten står inne i klasserommet. Eleven får den samme undervisningen som resten av klassen, samtidig som hen får tett og diskret støtte fra en trygg voksen.

Denne arbeidsformen er nå et godt supplement for spesialundervisning eller individuelt tilrettelagt opplæring (ITO) på skolen. I dialog med PPT har teamet vurdert at timer der eleven følger undervisningen via AV1 med pedagog i klassen dekker det kravet til spesialpedagogtimer.

«Det er egentlig beste av begge verdener. Elevene får undervisning fra faglæreren, og vi kan være tett på sosialt – uten å skape mer oppmerksomhet rundt eleven», sier hun.

‍

Når klasserommet føles overveldende: AV1 som en skånsom inngang

For noen elever handler fravær mindre om fag og mer om opplevelsen av klasserommet – et rom som kan være «masete», intenst eller fullt av inntrykk som tar overhånd. For dem kan det å gå rett inn i en full klasse være et for stort steg. Her har AV1 vist seg som et viktig mellomsteg – en mulighet til å være til stede uten å måtte møte den fysiske konfrontasjonen hele tiden.

For én elev ble dette avgjørende. Gjennom AV1 kunne eleven sitte i et eget rom sammen med en trygg voksen og likevel høre hvordan medelever oppførte seg, få med seg stemningen i timen og se dynamikken i klasserommet. Slik kunne hen bygge en trygghet basert på erfaring. Rita beskriver hvordan eleven gradvis våget mer:

«Jeg hadde en elev som i starten ikke ville sitte foran skjermen i det hele tatt fordi hen var livredd for at de kunne se tilbake. Men når hen ble trygg på at de ikke kunne det, syntes hen det var fint å få lov til å være flue på veggen – høre spøkene, se det rare, få med seg når medelevene ler i klasserommet, alle de små tingene. Da begynte hen å føle at det igjen var mine medelever.»

For noen elever blir AV1 et midlertidig verktøy som gjør det enklere å velge klasserommet igjen. Rita forteller om en elev som først syntes roboten var morsom og pyntet den med klistremerker – men etter kort tid foretrakk hun den fysiske klassen.

«Da hadde hun heller lyst til å være i klasserommet enn å sette oss på via AV1. Så det gikk jo kjempefint.»

Klare rammer er viktige når elever deltar hjemmefra. I et tilfelle ble eleven og foresatte enige om at hvis hen dro hjem utslitt, skulle resten av dagen følges via AV1 – noe som førte til at eleven valgte å bli lenger på skolen.

‍

Hvordan lærere og medelever opplever AV1

Også lærere og medelever har positive erfaringer med AV1. Medelever tar ofte ansvar for å flytte roboten til grupperom eller naturfagslab, og småprater med den i gangen – noe som skaper naturlig kontakt med den som deltar via AV1.

«Medelevene blir mer oppmerksomme på eleven som hører dem i klassen, men som ikke er der – og på en utelukkende positiv måte», sier Rita.

Blant lærerne oppstår det av og til litt usikkerhet i starten, særlig hos nyansatte. Men erfaringen viser at dette går raskt over.

«Vi har hatt noen lærere som sa: ‘Ja, bare ta et skjermbilde, så ser du’. Og da låstes den jo umiddelbart, og det kan du stole på. Da blir de trygge på at det ikke er noe annerledes enn å undervise de andre elevene.»

Robotens tilstedeværelse endrer ikke undervisningen – den gjør det bare mulig å inkludere én elev til.

‍

Effekt og erfaringer: En liten robot med stor betydning

For Ringebu har AV1 åpnet dører for elever som ellers ville stått utenfor. Elevene får tilgang til undervisning fra faglærer, støtte fra en trygg voksen og et sosialt fellesskap de ellers ville miste. Noen som tidligere sto langt unna klassen, har nærmet seg igjen. Andre har holdt kontakten gjennom perioder med sykdom. Enkelte har til og med valgt fysisk oppmøte raskere enn forventet.

For de ansatte har AV1 gjort det enklere å gi god faglig kvalitet uten å binde opp store ressurser i én-til-én-undervisning. Lærerne kan undervise som normalt, mens miljøveilederne støtter elevene tett uten at det forstyrrer undervisningen.

Til slutt oppsummerer Rita hva AV1 betyr for henne og skolen:

«Det gir elever som av ulike grunner ikke greier å delta i klasseromsfellesskapet en mulighet til å gjøre nettopp det, uten den fysiske konfrontasjonen det å gå inn i klasserommet.»

For Ringebu ungdomsskole er AV1 derfor et verktøy som understøtter skolens grunnleggende verdier: trygghet, fellesskap og likeverd. Når relasjonen er på plass, blir roboten en myk og trygg bro tilbake til klassen. Den gjør det mulig å gi flere elever kontinuitet i læring og vennskap selv når livet gjør det vanskelig.

I Ringebu handler dette til syvende og sist om noe langt større enn en robot i klassen. Det handler om å gi barn og unge en reell mulighet til å høre til.