AV1 i Modum kommune: Et forbilde for inkludering i skolens fellesskap

På Søndre Modum ungdomsskole er fellesskap mer enn et slagord. Skolen, med rundt 250 elever, legger vekt på at alle elever hører til – ikke bare i sin klasse, men i hele skolens fellesskap.

«Vi sier ikke vår klasse eller vårt trinn, men våre elever,» forteller undervisningsinspektør Vidar Moen. 

Skolen speiler et mangfold av elever og familier, og arbeider målrettet for å skape mestring og tilhørighet for alle. For mange elever betyr AV1-skoleroboten først og fremst muligheten til å holde på vennskap, rutiner og tilknytningen til skolen. Men for skolene er det også en løsning som gir stor effekt for en relativt liten investering:

«AV1 er ressursbesparende – en brøkdel av kostnaden ved én-til-én undervisning,» sier Vidar. 

Den varme skolekulturen og det tydelige fokuset på inkludering danner også rammen for alt nærværsarbeid. Her handler det om å finne løsninger som både ivaretar eleven og skolens kapasitet innenfor de rammene de har. 

Fra pilotprosjekt til varig løsning

Da Modum kommune fikk muligheten til å teste ut AV1-skoleroboten i 2018, tok Søndre Modum ungdomsskole raskt initiativet. Gjennom støtte fra Sparebankstiftelsen fikk kommunen to roboter og ett års abonnement per robot som del av et pilotprosjekt knyttet til ungdom, teknologi og nyvinning.

Prosjektet vokste raskt, og i dag har kommunen sju roboter fordelt på fem barneskoler og to ungdomsskoler. Søndre Modum ungdomsskole fungerer som et naturlig knutepunkt – et kompetansesenter for hvordan robotene tas i bruk.

«Typisk er det kontaktlærer som melder behovet til ledelsen på sin skole. Hvis det vurderes som aktuelt, blir jeg koblet på,» forklarer Vidar, som i tillegg til sin rolle som inspektør har fått ansvaret for den helhetlige oppfølgingen av AV1-ordningen i kommunen.

Når behovet er avklart og en ledig robot finnes, går det raskt å komme i gang. «Vi pleier å ha et oppstartsmøte med foresatte, elev, kontaktlærer og meg. Vi tester hvordan roboten ser ut fra begge sider – en trygghet for alle. Møtet tar gjerne en halvtime til tre kvarter, og så er vi i gang»

Etter flere års erfaring er systemet godt innarbeidet. Samtykke- og informasjonsrutinene er enkle og tydelige. «Vi sender en Transponder-melding til foreldregruppen med informasjon om at AV1 skal brukes i klassen. Hvis noen har innsigelser, kan de ta kontakt – men det har aldri skjedd,» sier Vidar.

Vidar koordinerer tildelingene av robotene på tvers av kommunen og bruker AV1-adminsystemet for å følge opp bruken.

«Det mest nyttige er statistikken – hvor lenge siden sist den ble brukt, hvor mye den brukes – når jeg skal vurdere om eleven får lov å fortsette. Jeg synes det har vært en positiv utvikling på admin-siden,» forteller han.

«Hvis det går tre uker uten bruk, og jeg har noen på venteliste, må vi hente roboten inn igjen. Det har aldri vært et problem,» fortsetter han.

Arbeidet med AV1 flyter nå nærmest av seg selv. «Jeg bruker ikke fryktelig mange timer på AV1 i løpet av et skoleår lenger. Det er smud, som elevene ville sagt,» smiler Vidar.

‍

AV1 i praksis: Tilhørighet, trygghet og mestring

Søndre Modum ungdomsskole er en MOT-skole og har nylig blitt en Dembra-skole, med vekt på demokrati og inkludering. 

AV1-roboten passer naturlig inn i dette arbeidet. For noen elever har AV1 vært et verktøy for å gjenskape kontakt og trygghet i en vanskelig periode. «Vi hadde en elev som var helt ute en periode. Hen brukte AV1 på deltid – litt fysisk oppmøte, litt via robot. Nå er hen fullt tilbake på skolen, og roboten står på kontoret mitt. Det er en skikkelig solskinnshistorie.»

Vidar mener nøkkelen for suksess ligger i struktur og planmessighet: «Jeg sier alltid i oppstartsmøter at det er viktig med rutiner. Man skal stå opp, følge timeplanen, ikke ligge i senga med iPaden. Vi må ha en plan for hvilke økter man følger via AV1, og ikke.»

For elevene handler AV1 om å bevare tilknytningen til skolen.

«Den gir muligheten til å være litt som en flue på veggen – følge med, observere, beholde kontakten med både lærer og fag. Terskelen for å komme tilbake blir mye lavere,» sier Vidar.

Han har også sett hvor viktig teknologien kan være. «Det gjør noe med meg hver gang jeg forteller om den siste (eleven) vi satte i gang med. Hen er ti år gammel, har kreft, og bruker roboten mye – også i bilen på vei til og fra sykehuset, en time hver vei. Da får hen med seg undervisning også til og fra cellegiftbehandling. I sånne tilfeller er AV1 et helt fantastisk hjelpemiddel. Det finnes ikke noe alternativ.»

Selv om mange av historiene ender godt, vet Vidar at virkeligheten sjelden er svart-hvitt. «Vi har en elev som vi ikke har sett fysisk på skolen på over to år. Hen bruker kun AV1. Det er en helsesak i bunn, og vi har ikke kommet noen vei. Men jeg tror ikke hen hadde vært på skolen uten roboten heller. Hen har fått noen faglige drypp og sosial kontakt hen ellers ikke ville fått. Summen er positiv, selv om den ikke er så høy som vi skulle ønske.»

AV1 er aldri et mål i seg selv, men et verktøy i en større helhet. «Det er ikke løsningen på alt, men det er et veldig godt hjelpemiddel for mange som er i en vanskelig situasjon,» sier Vidar.

I starten var flere lærere litt usikre. «De lurte på hvor roboten skulle stå, hvordan den skulle lades, og noen var redde for at den plutselig skulle skru seg på. Det var også bekymring for at foreldre skulle sitte hjemme og følge med på undervisningen. I dag er det ikke tema lenger. Vi har hatt en veldig positiv utvikling,» forteller Vidar.

Han tror også AV1 har hatt en indirekte effekt for lærerne. «Flere sier de føler mindre dårlig samvittighet. De vet at eleven som sitter hjemme fortsatt har en måte å delta på. Det letter en del på den følelsen av ikke å strekke til.»

‍

En enkel løsning på komplekse utfordringer

Før AV1 ble tilgjengelig, prøvde skolene å løse langvarig fravær ved å organisere mindre grupper, alternative oppmøtesteder – og i noen tilfeller hjemmeskole. «Alt det der er fryktelig ressurskrevende,» sier Vidar. «Det er kanskje litt tabu å snakke om penger i sånne situasjoner, men det er reelt. AV1 er ressursbesparende, selv om det koster i innkjøp og drift. Det er en brøkdel av å sende lærere hjem til én-til-én-undervisning.»

Han har ikke gjort konkrete regnestykker, men mener det er åpenbart: «Alle i skoleledelse skjønner at investeringen har tatt seg inn på kort tid.»

Etter mange års erfaring sitter Vidar igjen med en klar konklusjon:

«AV1 er et kjempegodt hjelpemiddel. Det er ikke løsningen på alt, men det fungerer for mange. Og for de som kvier seg teknologisk, vil jeg si – ja, det er avansert teknologi, men bruken er overhodet ikke avansert.»

På Søndre Modum ungdomsskole har AV1 blitt mer enn et teknologisk hjelpemiddel – det har blitt en forlengelse av skolens verdigrunnlag. Gjennom struktur, samarbeid og varme verdier har de skapt et system der barn og unge ikke mister fellesskapet, selv når livet blir vanskelig.

For Vidar handler arbeidet i bunn og grunn om dette: å bevare kontakt, vennskap og læring – og gi elever en følelse av tilhørighet og håp.

‍