Hva er sosial isolasjon?

Du kan være ensom i en folkemengde, men du kan ikke være sosialt isolert. Isolasjon er definert som en objektiv tilstand der antall kontakter en person har kan telles, mens ensomhet er en subjektiv opplevelse. Selv om begrepene har ulik betydning, kan begge oppleves som vanskelige tilstander og ha en skadelig virkning på individer.

Sosial isolasjon beskriver fraværet av sosial kontakt og kan føre til ensomhet. Det er en tilstand der et individ befinner seg utenfor normale sosiale nettverk, noe som kan utløses av faktorer som tap av mobilitet, arbeidsløshet eller helseproblemer. Isolasjon kan innebære å være hjemme over lengre perioder, ikke ha tilgang til tjenester eller institusjoner og lite eller ingen kontakt med venner, familie og bekjente.

Det finnes mange medvirkende faktorer til sosial isolasjon. Det er mye som kan hindre personer i å forlate hjemmet og ha kontakt med andre i lokalsamfunnet, for eksempel langvarig sykdom, funksjonsnedsettelse, mobilitetsutfordringer, arbeidsløshet, økonomiske problemer eller vold i nære relasjoner.

Noen kan være fysisk i stand til å gå ut og treffe andre, men holdes tilbake på grunn av faktorer som depresjon, sosial motgang, at man er en omsorgsperson for en annen, eller sorg. Alle disse faktorene kan hindre personer i å skape og opprettholde sosiale nettverk, og kan føre til ensomhet og isolasjon.