Komps effekt på eldres ensomhet og trivsel

Effekten av ensomhet på vår mentale og fysiske helse

Ensomhet er en subjektiv, negativ følelse som grunner i manglende samsvar mellom ønskede og oppnådde nivåer av sosial kontakt (Perlman & Peplau 1981). Forskning viser at ensomhet kan ha en negativ effekt på individers mentale og fysiske helse (Nyqvist et al. 2016, Steptoe et al. 2013, Forsman et al. 2011), noe som fører til økt risiko for depresjon (Cacioppo et al. 2006), kognitiv svikt (Donovan et al. 2017, Kuiper et al. 2015), hjertesykdom, slag (Valtorta et al. 2016) og tidlig død (Holwerda et al. 2016, Tabue Teguo et al. 2016).

Sosiale behov

I likhet med andre grupper kan det være flere årsaker til at eldre føler seg ensomme – for eksempel sviktende helse (Barstad & Sandvik 2015), tap av en partner og å bo alene (Thorsen & Clausen 2017). Frykt for å være til bry for travle familiemedlemmer er også en faktor relatert til ensomhet (Hagen 2011, Greenhalgh et al. 2013). Undersøkelser viser at størrelsen på eldres sosiale nettverk ikke påvirker følelsen av ensomhet. Men det gjør forventninger, og spesielt forventninger til å ha gode relasjoner med familie og nære venner (Thorsen & Clausen 2017, Greenhalgh et al. 2013). For mange har de siste årene vært en ekstra påkjenning, og det fryktes at eldre blir mer ensomme i isolasjon.

Bruk av teknologi senker følelsen av isolasjon og ensomhet

En meta-analyse av undersøkelser som ser på effekten informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) har på ensomhet og sosial isolasjon, viser at kommunikasjonsteknologi både øker kvaliteten på, og hyppigheten av, kontakt mellom eldre og deres kjære. Dessuten kan det å beherske teknologi øke de eldres selvtillit. De føler seg «oppdaterte», «unge» og «som en del av den moderne generasjonen» (Chen et al. 2016, Ages 2.0 2015).

Forskning viser videre at når teknologi blir brukt til å opprettholde kontakt med familie og venner, kan det føre til mindre ensomhet og depresjon, samt økt trivsel og velvære. Videosamtaler har for eksempel vist seg å ha en positiv og langtidsvirkende effekt på depresjon og ensomhet blant beboere på sykehjem (Tsai et al. 2010, Tsai et al. 2011).

Mange eldre klarer ikke å bruke ordinær kommunikasjonsteknologi

Forskning tyder på at eldre er en del av det digitale klasseskillet – et skille mellom de som tilpasser seg teknologi, og de som ikke gjør det (Mitzner et al. 2010). Vår forskning anslår at så mange som 15,6 millioner europeere over 75 år aldri er på nett, enten på grunn av fysiske hindringer som synshemming, eller fordi de ikke er komfortable nok med å bruke teknologien. Nyere studier viser at eldre gjerne ønsker å bruke teknologi, men at hindringer i møte med grensesnittet gjør teknologien vanskelig å bruke (Vaportis 2017, Geriatrisk sykepleie 2018).

Svært få produkter er tilpasset for personer med begrensede eller fraværende digitale ferdigheter, hvor brukerne har utfordringer med alt fra knapper (Vaportis 2017), overfloden av funksjoner (Mitzner et al. 2010), sikkerheten (Mitzner et al. 2010) eller at utformingen av berøringsskjermen ikke er egnet for eldre brukere (Culén & Bratteteig 2013). En undersøkelse viste at etter fire måneder med opplæring i å bruke et nettbrett, kunne halvparten av de eldre deltakerne fortsatt ikke utføre spesifikke oppgaver (Alvseike & Brønnick 2012). Ettersom mange eldre har lav kunnskap om teknologi og nettbrett, vil de være avhengig av at helsepersonell hjelper dem og tar ansvar for aktiviteten (Geriatrisk sykepleie 2018).

Komp kan forebygge ensomhet

I Februar 2022 bruker i underkant av 9000 eldre i Norge, Storbritannia, Sverige, Danmark og Nederland Komp for å holde kontakt med familien sine, og Komp har vært del av mer enn ti pilotprosjekter. Tilbakemeldinger fra brukerne våre bekrefter at Komps enkelhet og brukervennlighet sørger for at brukerne ikke trenger erfaring med teknologi. Brukere forteller at «jeg trodde ikke det skulle være så enkelt, du skrur den bare av og på», «jeg var ikke så nervøs for å prøve da jeg hørte at den bare hadde én knapp» og «Bestemor snakker om livet før og etter Komp.»

Produktet har dessuten hatt en positiv effekt på brukernes trivsel. Komp-brukerne forteller at «det er fantastisk å se barnebarna og oldebarna mine», og at Komp har «påvirket hverdagen min», «fått meg til å føle meg sett av familien min» og «gjort at jeg føler meg mindre ensom». Komp har imidlertid ikke erstattet etablerte kommunikasjonsmetoder som telefonsamtaler og besøk ansikt til ansikt, men heller sørget for økt kontakt og gitt familiene flere muligheter til å prate sammen (Brænden et. al 2018).

Komp er for tiden del av flere forskningsprosjekter på universiteter, som ser nærmere på hvordan produktet påvirker eldre og familiene deres.

Bibliography

1. Ages 2.0 (2015). "Activating and Guiding the Engagement of Seniors through Social Media". Final Report.
2. Alvseike, H., & Brønnick, K. (2012). Feasibility of the iPad as a hub for smart house technology in the elderly; effects of cognition, self-efficacy, and technology experience. Journal of multidisciplinary healthcare, 5, 299-306.
3. Barstad, A. og Sandvik, L. (2015, s. 37). Deltaking, støtte, tillit og tilhørighet. En analyse av ulikhet i sosiale relasjoner med utgangspunkt i levekårsundersøkelsene.
4. Brænden, K., Nordlie R., Ommundsen, S., & Robstad, J. (2018). How and why we made Komp.
5. Cacioppo, J. T., Hughes, M. E., Waite, L. J., Hawkley, L.C., & Thisted, T. (2006). ‘Loneliness as a specific risk factor for depressive symptoms in older adults: cross-sectional and longitudinal analyses’ Psychology and Aging, 21: 140–51
6. Chen, Y.-R. R., & Schulz, P. J. (2016). The Effect of Information Communication Technology Interventions on Reducing Social Isolation in the Elderly: A Systematic Review. Journal of Medical Internet Research, 18(1), e18
7. Culén, A. L., & Bratteteig, T. (2013). Touch-screens and elderly users: A perfect match?. Changes, 7, 15.
8. Donovan, N. J., Wu, Q., Sperling, R. A., Marshall, G. A., Glymour, M. M. (2017). International journal of geriatric psychiatry, 32(5), 564-573.
9. Eurostat. (2016). Estimate using ‘Frequency of contacts with family and relatives or friends by sex, age and educational attainment level [ilc_scp11]’ Eurostat and population number (75+) in the EU-28.
10. Forsman, A. K., Nyqvist, F. & Wahlbeck, K. (2011). Cognitive components of social capital and mental health status among older adults: a population-based cross-sectional study. Scand J Public Health, 39, 757-65.
11. Geriatrisk sykepleie. (2018). Nettbrett kan gi gode øyeblikk. Nr. 02 - 2018. ISSN: 1891-1889. Page 30
12. Greenhalgh, T., Wherton, J., Sugarhood, P., Hinder, S., Procter, R., & Stones, R. (2013). What matters to older people with assisted living needs? A phenomenological analysis of the use and non-use of telehealth and telecare. Social Science & Medicine, 93, 86-94.
13. Hagen, K. (2011, s 162). Innovasjon i omsorg: utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon av 26. juni 2009: avgitt til helse-og omsorgsdepartementet 16. juni 2011.
14. Holwerda, T. J., van Tilburg, T. G., Deeg, D. J., Schutter, N., Van, R., Dekker, J., ... & Schoevers, R. A. (2016). Impact of loneliness and depression on mortality: results from the Longitudinal Ageing Study Amsterdam. The British Journal of Psychiatry, bjp-bp.
15. Kuiper, J. S., Zuidersma, M., Oude Voshaar, R. C., Zuidema, S. U., van den Heuvel, E. R., Stolk, R. P. & Smidt, N. (2015). Social relationships and risk of dementia: A systematic review and meta-analysis of longitudinal cohort studies. Ageing Res Rev, 22, 39-57.
16. Mitzner, T. L., Boron, J. B., Fausset, C. B., Adams, A. E., Charness, N., Czaja, S. J., Dijkstra, K., Fisk, A. D., Rogers, W. A., … Sharit, J. (2010). Older Adults Talk Technology: Technology Usage and Attitudes. Computers in human behavior, 26(6), 1710-1721.
17. Nyqvist, F., Victor, C. R., Forsman, A. K. & Cattan, M. (2016). The association between social capital and loneliness in different age groups: a population-based study in Western Finland. BMC Public Health, 16, 542.
18. Perlman & Peplau. (1981). Toward a Social Psychology of Loneliness.
19. Steptoe, A., Shankar, A., Demakakos, P. & Wardle, J. (2013). Social isolation, loneliness, and all-cause mortality in older men and women. Proc Natl Acad Sci U S A, 110, 5797-801.
20. Tabue Teguo, M., Simo-Tabue, N., Stoykova, R., Meillon, C., Cogne, M., Amieva, H. & Dartigues, J. F. 2016. Feelings of Loneliness and Living Alone as Predictors of Mortality in the Elderly: The PAQUID Study. Psychosom Med, 78, 904-909.
21. Thorsen & Nicolaisen (2014). Funksjonshemning og ensomhet I eldre år. Hva betyr mestring?
22. Thorsen & Clausen (2017, s. 148). What are friends for? Friendship and loneliness over the lifespan – from 18 to 79 years.
23. Tsai, H. H., & Tsai, Y. F. (2011). Changes in depressive symptoms, social support, and loneliness over 1 year after a minimum 3-month videoconference program for older nursing home residents. Journal of medical Internet research, 13(4).
24. Tsai, H. H., Tsai, Y. F., Wang, H. H., Chang, Y. C., & Chu, H. H. (2010). Videoconference program enhances social support, loneliness, and depressive status of elderly nursing home residents. Aging and Mental Health, 14(8), 947-954.
25. UK Office for National Statistics. (2015). 1 of every third senior are reporting high levels of loneliness (a rating of 6 or more out of 10). Office for National Statistics UK (2015). “Insights into Loneliness, Older People and Well-being, 2015”.
26. Valtorta, N. K., Kanaan, M., Gilbody, S., Ronzi, S., & Hanratty, B. (2016). Loneliness and social isolation as risk factors for coronary heart disease and stroke: systematic review and meta-analysis of longitudinal observational studies. Heart, heartjnl-2015.
27. Vaportzis, E., Clausen, M. G., & Gow, A. J. (2017). Older Adults Perceptions of Technology and Barriers to Interacting with Tablet Computers: A Focus Group Study. Frontiers in psychology, 8, 1687.