Digital ekskludering: 450,000 eldre i Norge blir hengende etter i det digitale skiftet

Datamaskiner, nettbrett og smarttelefoner effektiviserer måten de fleste av oss gjør ting på, som å handle, betale regninger og, viktigst av alt, holde kontakten med venner og familie. Til tross for dette viser undersøkelser fra så sent som i 2019 at 34,060 personer over 75 år ikke bruker internett, og bare 7% av personer over 75 år har videosamtaler jevnlig.

Kun 44% av eldre mellom 75 og 79 har brukt internett til å ha videosamtale eller ringe (de siste 3 mnd) i følge SSB (SSB, 2021).Tallene for de over 80 er sannsynligvis markant lavere. Hvis vi ser på forskning fra 2018 hadde kun 16% av eldre mellom 81-100 år med tilgang på internett brukt videosamtale på nett en gang i måneden eller oftere (Slettemeås, 2018).

For ansatte i eldreomsorgen og personer med eldre slektninger kan det være fristende å introdusere de eldre til ordinært teknologisk utstyr. Men å få iPad-er eller Facebook til å passe en brukergruppe som de ikke er spesifikt utviklet for, kan føre til frustrasjon og noen ganger en fullstendig avsmak for teknologien. Hele 40 prosent av all teknologi installert i hjemmet brukes aldri, men det er bevist at mer enn 50 prosent av eldres teknologiproblemer har å gjøre med brukervennlighet, noe som kan løses med bedre design.

Problemet med berøringsskjermer

Det er vanlig å tenke at berøringsskjermer er den beste måten å gjøre teknologien mer tilgjengelig på. Produktdesignere ser på berøringsskjermer som naturlige og enkle å bruke, med strukturerte menyer og tydelige beskjeder på hver knapp, og blir derfor ofte brukt i produkter designet for å hjelpe eldre. Så hvorfor synes noen eldre at de er så vanskelige å bruke?

Ny forskning fra No Isolation viser at minst 458,341 nordmenn over 65 år opplever at berøringsskjermer er vanskelige å bruke på grunn av helsemessige og fysiske hindringer.

Tørr og tykk hud

En vanlig misoppfatning er at berøringsskjermer krever varme fra huden for å fungere, men det er faktisk ikke tilfellet. Derimot må huden ha nok fuktighet for å kunne lede elektrisitet. Når vi blir eldre, begynner vi å miste fuktigheten i huden. Samtidig blir fingertuppene tørre, og enkelte hudproblemer kan føre til at huden blir unormalt tykk, noe som også kan hindre den i å lede elektrisitet. Derfor kan det være vanskelig for eldre hender å bruke smarttelefoner og nettbrett – ikke bare fordi det er uvant, men fordi det ikke er fysisk mulig.

Flere undersøkelser viser at mellom 60 og 99 prosent av eldre har tørr hud. Samtidig viser andre undersøkelser at tørr hud er årsaken til at berøringsskjermer ikke reagerte på fingrene til 25–28 prosent av deltakerne. Bruker vi denne statistikken for Norges befolkning over 65 år, kan det bety at berøringsskjermer er utilgjengelig for opptil 162,245 personer.

Andre fysiske hindringer

Skjermpenner blir ofte foreslått som en løsning på vanskelighetene eldre opplever med berøringsskjermer, men funksjoner som å rotere og zoome krever flere berøringspunkter og er ikke mulig å få til med en skjermpenn. Medisinske tilstander som multippel sklerose, Parkinsons sykdom og leddgikt kan også gjøre dem ubehagelige og vanskelige å bruke. Bare bevegelsene i seg selv kan være utfordrende for personer med nedsatt muskelfunksjon i hender eller armer. Derfor kan de presise bevegelsene som kreves for å bruke skjermpenner, berøringsskjermer og til og med datamuser og nettbrett, være problematiske for mange eldre.

Kognitiv svikt

Basert på internasjonale estimater av prevalens estimerer vi at vi i Norge har 241,436 personer over 65 år subjektiv kognitiv svikt (Röhr et al., 2020) – en annen hindring som kompliserer bruken av berøringsskjermer. Undersøkelser viser at 45 prosent av eldre opplever vanskeligheter med å bruke en iPad på grunn av kognitiv svikt, og færre enn 50 prosent av eldre med demens klarer å bruke teknologien på egen hånd.

Hvis vi regner med alle eldre med tykk hud på fingrene, nedsatt muskelfunksjon og subjektiv kognitiv svikt, er det totalt 458,341 eldre i Norge som sannsynligvis vil oppleve vanskeligheter med berøringsskjermer.

I utviklingen av teknologi for eldre og de som faller utenfor «normalen», må hindre som dette tas hensyn til. Når kommunikasjon og hverdagslige oppgaver blir flyttet til digitale plattformer, kan store demografiske grupper risikere å bli isolert og ekskludert ved at de ikke behersker de nye måtene å kommunisere på. For at teknologien skal være inkluderende, må den utvikles med utgangspunkt i behovene og begrensningene til brukergruppen. Vi bør ikke anta at det som faller naturlig for én person, gjelder for alle.

Dette kan for eksempel innebære å designe noe som er enkelt, og ikke er fullstappet med ulike funksjoner. Komp fra No Isolation er et eksempel på en slik teknologi. Den har ikke berøringsskjerm og kan brukes til å ha videosamtaler med familien, motta bilder av barnebarn og få avtalepåminnelser fra pleiere. Den har kun én knapp, noe som gjør det mulig for brukeren å holde kontakt med familien på sine egne premisser – uten behov for hjelp.

Kildehenvisning

• Slettemeås, D., Mainsah, H., & Berg, L. (2018). Eldres digitale hverdag. En landsdekkende undersøkelse om tilgang, mestring og utfordringer i informasjonssamfunnet. Forbuksforskningsinstituttet SIFO - Oppdragsrapport nr. 18. Hentet her: https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/20.500.12199/1309
• SSB. (2021). Bruk av IKT i husholdningene. Tabell 06998. Hentet her: https://www.ssb.no/statbank/table/06998/tableViewLayout1/
• Röhr, S., Pabst, A., Riedel-Heller, S. G., Jessen, F., Turana, Y., Handajani, Y. S., ... & Sachdev, P. S. (2020). Estimating prevalence of subjective cognitive decline in and across international cohort studies of aging: a COSMIC study. Alzheimer's research & therapy, 12(1), 1-14.