Hva må til for å lykkes med teknologi i helsetjenesten? I Overhalla har de svaret

Da pandemien kom til Norge i mars 2020 var det få som merket restriksjonene mer på kroppen enn de mest utsatte, eldre og deres pårørende. Det ble innført strenge besøksrestriksjoner på norske sykehjem, og kommuner og privatpersoner måtte omstille seg og tenke nytt for å sørge for at eldre og sykehjemsbeboere kunne holde kontakten med familie og venner. I Overhalla handlet de raskt, og kjøpte inn verktøy for å sørge for at beboerne kunne ha kontakt med omverden og ikke ble sittende alene.

“Helt innledningsvis prøvde vi oss med nettbrett på sykehjemmet, mellom de som var innestengt og utestengt” sier Beate Galguften Aunet, hun jobber som prosjektleder for digitalisering av helse og omsorg i Overhalla kommune, en stilling kommunen hadde opprettet ett år i forkant.

Samtidig som de brukte nettbrett på sykehjemmet, kjøpte Beate to Komp for å se om den kunne løse det samme problemet. Da det etterhvert kom statlige tilskuddsmidler for sårbare eldre søkte Overhalla om midler til 15 Komp til hjemmeboende. Alle som ville ha en Komp fikk prøve en, og de fikk fort plassert ut alle sammen. Da runde to med tilskuddsmidler ble annonsert var valget enkelt: Nettbrettene ble lagt vekk, og 30 nye Komp ble kjøpt inn og delt ut til beboere på sykehjemmet.

“Vi hadde sett verdien av å bruke nettbrett, men det krever litt organisering, og på iPad har man ikke en bildefunksjon, så vi søkte om 30 Komp til sykehjemmet, og det fikk vi støtte til.”

På kort tid hjalp Overhalla mer enn 50 eldre og deres familier med Komp – i en kommune med 3,800 innyggere betyr det at en betydelig andel av de som trengte hjelp fikk det. Av de 200 innbyggerne knyttet til helsetjenesten har hver fjerde person en Komp. I tillegg har flere skaffet seg verktøyet på egenhånd.

Til tross for at Overhalla på rekordfart digitaliserte kommunikasjonen mellom beboere og pårørende i en krevende og annerledes hverdag, og selv om de kanskje har Norges beste dekningsgrad av Komp, er Beate nøktern i sin forklaring på hvorfor de har lykkes så godt i Overhalla.

“Overhalla kommune valgte å sette av penger til et treårig digitaliseringsprosjekt i helse og omsorg. Vår administrasjon og våre politikere prioriterte det, og da tenker jeg at man ønsker noe med det. Men vi bruker ikke å spre om oss med så mye store ord, da.”

Livskvalitet er den viktigste gevinsten

Den samme pragmatiske og nøkterne holdningen skinner gjennom i hva Overhalla fokuserer på når de tester nye løsninger for brukere av helsetjenester. Å spare penger, reisetid og ressurser var ikke motivasjonen for at Overhalla kjøpte inn Komp, det viktigste for dem var å finne verktøy som leder til god livskvalitet.

“Den største gevinsten er jo livskvalitet og positive opplevelser, og den kan ikke alltid måles i penger. Også tenker jeg at livskvalitet og gode dager påvirker helsa. Får vi redusert depresjon og ensomhet så sparer vi nok tjenester. Men det er ikke bakgrunnen for at vi ønsker å ha Komp.”

I følge Beate blir brukere involvert i hverdagslivet til familiene sine på en helt annen måte gjennom Komp, bildene som ruller på skjermen lar beboerne få et innblikk i frokosten til barnebarna, se oldebarn utvikle seg fra dag til dag og gjenoppleve steder de alltid har vært glad i.

“Vi har en bruker som alltid har vært veldig glad i å gå i fjellet, og som kjenner hver krok i fjellet her oppe. Hun har også et barnebarn som også er veldig glad i å gå i fjellet, etter at de fikk Komp tar han alltid bilder fra turene sine, viser henne fiskevann og setre de begge har et forhold til, og hun sier jo at det føles som at jeg har vært på fjelltur.”

Flere pårørende forteller at de også har opplevd tettere kommunikasjon, bedre dialog og foreldre eller besteforeldre som tar bedre vare på seg selv etter at de fikk Komp. De trekker frem at det er noe helt annet å ha videoanrop på Komp enn på telefon, det at brukeren kan se den de snakker med er viktig, i tillegg er det et stort pluss at Komp er stor og stasjonær, man setter seg ned foran den og fører en samtale som føles mer naturlig.

“Jeg snakka med noen pårørende i den perioden som brukte Komp. De sa at foreldrene gjorde seg mer flid, både i klær og hygiene, og de følte at de fikk en bedre kontakt og dialog. De sa at det her er ikke kald teknologi, det er varm teknologi.”

All teknologi passer ikke for alle

Mange som bruker Komp har brukt nettbrett, smarttelefoner og datamaskiner før. For eldre kan både kognitive og fysiske begrensninger gjøre bruk av mye moderne teknologi vanskelig. I Overhalla har de vært opptatt av å tilrettelegge for digital kontakt hos de som har lite digital kompetanse og som av ulike årsaker ikke håndterer moderne teknologi. Da er det aller viktigste at verktøyet skal være så enkelt som mulig å bruke. Om noen savner muligheten for å ringe ut fra Komp, er kanskje ikke Komp verktøyet for akkurat de.

“Vi ser for eksempel at eldre får tørrere hud på fingertuppene, touch på nettbrett eller smarttelefon fungerer ikke lenger, ikke for alle. Vi har og montert Komp hos en slagpasient som hadde vært Facetimebruker før. Han opplevde at det store bildet, det enkle brukergrensesnittet med kun én knapp og at han slapp å sitte og holde i noe smått som veldig positivt. Det er nok godt for mange å slippe å oppleve at du ikke mestrer ting. Med Komp trenger du ikke tenke på noe, for alt ordner seg selv. ”

Gode rutiner

Når Overhalla installerer Komp hos hjemmeboende bruker, pleier Beate å kombinere installasjonen med en kaffe, og gjøre det til et hyggelig besøk. En del pårørende ordner installering og oppsett selv, da henter de Komp på kontoret til Beate og får instrukser om hvordan det gjøres. For at Komp skal være et positivt tilskudd i brukerens liv er det avgjørende at man kobler på motiverte pårørende.

“Noen få har kanskje ringt og spurt om noe, men de aller fleste får det til selv, det er veldig intuitivt. Brukeren trenger ikke gjøre noe. Det er de pårørende som tar jobben med appen og invitasjon av nye medlemmer. Jeg sier ofte at de må legge appen til Komp ved siden av Snapchat og Instagram, for det er jo bestemors snapchat”

Da Overhalla satte Komp inn i sykehjem, hvor pårørende inviteres digitalt inn i brukerens rom, møtte de noe skepsis hos de ansatte. Med automatisk svar av videoanrop følte noen at de i verste fall kunne overvåkes, eller at man kunne havne i en situasjon hvor pårørende ringte inn på Komp under morgenstell. Andre var bekymret over at pårørende som ringer inn til skjermen kan få med seg ting som foregår i gangen eller blant andre beboere.

“Vi lagde noen kjøreregler og rutiner på når Komp skulle være tilgjengelig. Komp skal være avslått under stell og når brukeren ikke er på rommet sitt. Når brukeren er tilbake på rommet for hvile eller fritid så slås Komp på. Det har vi informert de pårørende om, og det fungerer bra."

Etter å ha satt Komp i system, har skepsisen snudd. Mange ansatte i helse- og omsorgstjenesten forteller at bildene gjør at man får et annet syn på brukeren, man ser at det er en bestemor eller en mor, og at de har levd et eget liv. Dette har vært spesielt nyttig for beboere med demens, sier Beate. Når man er på besøk og ser bilder av oldebarn, barnebarn eller beboerens eget bryllup på skjermen får pratet om ting som gir gode opplevelser.

Suksesskriterier for velferdsteknologi

For mange kommuner kan det være vanskelig å prøve ut nye løsninger og tjenester når ressursene de har på tid og ansatte strekkes tynt ut over store arbeidsmengder.

“Jeg sitter vanligvis på ledersiden av ting selv, og vet at man blir sittende med mye driftsoppgaver. Det er avgjørende at noen sørger for at prosjekter som dette fungerer og settes til liv, hvis ikke blir det bare noe som kommer oppå alt det andre. Vi er heldige i Overhalla som har en prosjektstilling hvor vi kan sjekke ut og prøve ulike løsninger, det har vi kapasitet til. Jeg skjønner at andre ikke har den kapasiteten.”

Det kan være vanskelig å forstå verdien av noe før du har prøvd det, og med tidspress, faste oppgaver og få ansatte er det naturlig å ikke se etter nye løsninger og verktøy, baksiden er at det ofte kan bli enda mer travelt i neste runde. Men om man har en tanke om hva man vil og om man sørger for at prosjektet prioriteres er ikke veien til de gode historiene særlig lang.

“Det er noe med å skjønne hva dette verktøyet er for noe, hva det kan gjøre. Det tror jeg ikke du skjønner før du har holdt det i henda, før du har lasta ned appen og satt det ut til brukere. Når det er ute hos brukerne kommer de gode historiene, og det er avgjørende at de kommer i din egen kommune.”

Raske resultater

Beate trekker spesielt fram en opplevelse som gjorde at de forstod hva slags gevinst Komp kunne gi.

“I Mars 2020 hadde vi en bruker de pårørende begynte å bli bekymra for. Han var vant til mye besøk fra familien, og da Norge stengte kunne de ikke komme til Overhalla like ofte. Han var i utgangspunktet en sprek mann, men vi begynte å se tegn på depresjon. Han slutta å barbere seg, han slutta å dusje, han hadde skitne klær og på bordet der han satt var det søppel, rot og matrester. Vi ble enige med de pårørende om at vi prøver Komp, de hadde vel ikke kjempestor tro på det, men de var veldig flinke på å følge han opp. Barnebarn i Norge, Danmark og over alt ble kobla på og begynte å sende bilder og ringe han på Komp.

Tre dager etter at vi satt opp Komp, var jeg innom på besøk, da jeg kommer inn døra så er det en nydusja og nybarbert mann med rene klær som møter meg, og da vi kommer inn var stuebordet rydda. Her har det skjedd noen forandringer, sa jeg, og han svarta at han at måtte jo se litt ordentlig ut, for han fikk jo besøk stadig vekk.“