Lillesands erfaringer med KOMP Pro

Skrevet av: No Isolation

Last updated: februar 18, 2020

Foto: Espen Seng

Lillesand er en liten kommune med 11 000 innbyggere. Kommunen er en del av Regional koordineringsgruppe for e-helse og velferdsteknologi i Agder, hvor Agder-kommunene samarbeider om søknader, anskaffelse og bruk av velferdsteknologi.


Velferdsteknologi er en samlebetegnelse på tilpasset teknologi som kan bidra til økt trygghet, sosial deltagelse og selvstendighet for de som bruker den, til tross for sykdom og nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som støtte til pårørende og bidra til å forbedre alle ledd i omsorgen, fra den profesjonelle til den private.


Lillesand har også mottatt statlige midler for å teste ut hva slags velferdsteknologi som passer deres tjenester. I juni 2019 gikk de til innkjøp av 13 KOMP Pro-enheter. KOMP er en skjerm med kun én knapp som lar teknologisk uerfarne mennesker motta bilder, meldinger og videosamtaler fra enten familie eller institusjoner som kommunens tjenester.


KOMP tilbyr to forskjellige systemer, KOMP Familie og KOMP Pro. KOMP Familie lar det sosiale nettverket rundt brukeren sende bilder, meldinger og video-ringe. KOMP Pro er for institusjoner og tjenestetilbydere, og tilbyr kalender, dagplanlegging, samt de samme funksjonene som KOMP Familie, bak et profesjonelt brukergrensesnitt.


KOMP ble utviklet av selskapet No Isolation i samarbeid med Kreftforeningen, som et resultat av at Kreftforeningen utfordret No Isolation til å lage en teknisk løsning som kunne hjelpe kreftpasienter med ensomhet. I 2018 vant KOMP Nestas Smart Ageing Prize, en pris delt ut av EU til velferdsteknologi som utmerker seg spesielt i forhold til å fasilitere for en aktiv alderdom.

Helsetjenestene er i utvikling


Det blir stadig flere eldre i Norge, og mesteparten av disse vil bo hjemme så lenge som mulig. I Helsedirektoratets rapport om enhetskostnader i kommuner fra 2018 vises det at kommuner sparer 700 000 kr for hver senior som bor hjemme heller enn på sykehjem (1). Samtidig er teknologien i rask utvikling, og tilpasset teknologi, som KOMP, blir bedre og bedre til å løse spørsmål vi tidligere ikke hadde teknologiske svar på.


Geir Odmar Heldal har i to år vært rådgiver for velferdsteknologi i Lillesand kommune, hvor han har ansvar for innkjøp, implementering og oppfølging av velferdsteknologi i kommunenes helsetjenester. Han forteller at hjemmesykepleien har endret seg mye de siste årene:

“For syv år siden var den gjennomsnittlige brukeren i “rullene” våre i syv år, fra de først fikk tilsyn til de fikk langtidsplass. Da jeg slutta for to år siden var tallet nede i fem. Den moderne pasienten er mer inn og ut av tjenester enn før, tjenestene er ikke lineære lenger, nå får man behandling og tjenester en periode, så er man ute i systemet lenge, før man kommer inn igjen. Det er her KOMP Pro kommer inn i bildet.”

Moderne tjenester og moderne pasienter

Untitled Presentation



I hjemmetjenesten operer man med det som kalles omsorgstrapp, det er en trinnvis modell som viser hvilke tjenester en bruker skal motta når. Alle følger ikke omsorgstrappen trinn etter trinn, den er ment som et hjelpende verktøy kommunen kan bruke for å identifisere hva slags tjenester forskjellige brukere trenger. I grove trekk kan de fem trinnene oppsummeres som 1) tiltak for å fremme helse, 2) forebyggende tiltak, 3) bo hjemme med noe støtte, 4) omsorgsbolig med bemanning, 5) institusjon og heldøgns omsorg.



Geir Odmar forteller at velferdsteknologi som KOMP passer inn i flere av omsorgstrappens steg, og at den løser et ofte oversett, men viktig problem; sosial trivsel. Trivsel i hjemmet er en kompleks sak, og bestemmes av mange faktorer, er du syk eller frisk? Hva slags kontakt har du med pårørende? Hva fylles dagene med?


“Mange eldre sier at de er redd for å bli glemt. Da spør vi oss, hva skal til fra vår side for at de ikke føler seg glemt? Hjemmesykepleien kan dra innom et kvarter hver dag, se at de har tatt medisinene sine og ta en kjapp prat, kan vi da si at vi har gjort vårt? Er det den beste måten vi kan bruke ressursene våre på eller kan vi gjøre noe annerledes?”

Løsningen ble KOMP Pro

Skjermbilde 2020 01 22 Kl 13 50 47


“I høst har vi virkelig satt KOMP Pro i system. Suksesskriteriet er å involvere de pårørende med en gang. Når familien er pålogget og elleveåringen begynner å sende bilder fra fotballtreninger og bursdager skjer to ting. Bestemor føler seg ikke glemt lenger, fordi du faktisk har brukt tid på å sende henne et bilde, og samtalene når de kommer på besøk får et helt annet fortegn. De går fra å handle om det syke til det friske. Fra dårlige hofter til det som har blitt delt på skjermen i løpet av uka.




De ansatte i helsetjenestene på Lillesand har også tilgang til å sende innhold til KOMPen, for noen brukere kan de sende påminnelser om medisin eller middag, for andre har de videokonsultasjon et par ganger i året. Disse brukerne er på første steg i omsorgstrappa, de trenger ingen kontinuerlig oppfølging, men kommunen er inne og fasiliterer for god kontakt med pårørende, om de har det bra og om de trenger noe.


“Det er først og fremst ikke vårt redskap, vi plasserer det ut og vi følger opp, men det er brukeren og de pårørende dette gagner mest. Samtidig så blir KOMP en god merkevarebygging for kommunens del, ved at de pårørende og pasienten bruker en tjeneste de har fått av kommunen, og de ser at den fungerer.”

Ved å sikre at brukerne har et godt sosialt liv og en hverdag med innhold og mening forebygger kommunen mye. Forskningen viser at ensomhet kan ha store konsekvenser på folks fysiske og mentale helse (2), og at det fører til større risiko for depresjon (3), kognitiv svikt (4), hjertesykdommer og slag (5).

“Folk kan jo lure på hvorfor vi skal sette ut den (KOMP) og så trekke oss ut. Men da sier jeg at hvis vi klarer å sette inn KOMP og utsette tjenester et halvt år så er KOMPen betalt, uten at jeg har gjort noen sånn gode gevinstrealiseringer på det enda.”

Men Lillesand bruker også KOMP Pro daglig, i det tredje steget i omsorgstrappen. De bruker videoanropet som et kjapt besøk for to brukere hver dag, i tillegg får de som bor nærme omsorgssenteret beskjeder og påminnelser om når det er middag, hva som skjer på heimen, om de har lege- eller frisørtime.

KOMP Pro og KOMP Familie er adskilte systemer, det betyr at familien ikke ser innholdet kommunen sender til KOMP, og kommunen ser ikke innholdet familien sender til KOMP.

Ikke bare for eldre


Det er ikke bare i hjemmetjenesten at KOMP har nytteverdi, i Lillesand har de også brukt KOMP i habiliteringstjenesten, hos pasienter med psykisk utviklingshemming. Der brukes KOMP Pro både som et sosialt og strukturelt hjelpemiddel. I tillegg til bildedelingstjenesten og funksjonen for videosamtaler, kommer KOMP Pro med kalender- og dagplanleggingsfunksjoner, hvor ansatte kan lage timeplaner og sende dem ut til brukere som drar nytte av dette.

Sosialt blir den brukt ganske likt som i hjemmetjenesten. Når brukere med psykisk utviklingshemming flytter hjemmefra til omsorgsbolig, kan det være vanskelig for alle involverte, forklarer Geir Odmar. De har ofte hatt en spesiell oppvekst hvor foreldrene alltid har vært tett på. Med KOMP erfarte Lillesand at de kunne fasilitere for god kontakt mellom bruker og pårørende, og på den måten gi en trygghet til begge parter.

I psykiatrien har Lillesand også planer om å sette inn KOMP.

“Vi ser potensiale der. Det er noe som heter 80/20-prinsippet. Det betyr at 80% av pasienter innenfor psykiatrien kun ønsker å klare seg selv, ha et vanlig liv, hos den brukergruppen tror vi KOMP kan passe bra. For de siste 20 trengs en helt annen form for oppfølging.”

Img 7489 1

Suksesskriterier


For at velferdsteknologi skal fungere optimalt må man ha pådrivere og et ønske om å lykkes. Å få nye systemer til å passe inn i en allerede hektisk arbeidshverdag er forståelig nok krevende. For Lillesand kom gjennombruddet da de ga KOMP til en kreftpasient med stor familie i utlandet. Geir Odmar beskriver det som et wow-øyeblikk.

“Plutselig fikk denne pasienten kontakt med familie han ikke hadde hatt kontakt med på lenge, og ganske raskt etter det kunne vi begynne å trekke ut tjenester. Da så vi verdien, for det er jo ikke så farlig hvor familien bor. Det er fraværet av kontakt det handler om.”

Dette samsvarer med forskningen, OsloMet har i samarbeid med forskningsgruppen WATT (Welfare Access Through Technology) undersøkt KOMP som velferdsteknologi med en gruppe kreftpasienter. De konkluderer blant annet med at “brukere fikk mer sosial kontakt og følte seg mer involvert i livene til sine pårørende etter at de fikk KOMP” og “den nye kommunikasjonsformen som var opprettet, ble i stor grad opplevd som positiv og noe som økte livskvaliteten.” (6)

Lillesand er en liten kommune, det tar 10 minutter å kjøre gjennom den på E18, forteller Geir Odmar. I mange andre kommuner bruker man mye tid på å kjøre til og fra brukere som bor spredt, i nabokommunen Kristiansand bruker de i gjennomsnitt en fjerdedel av arbeidsdagen på å reise (7). Med KOMP Pro kan man forenkle arbeidshverdagen til de ansatte, uten at det går på bekostning av livskvaliteten og trivselen til brukeren:

“Vi har vel egentlig kommet fram til av at alle de tingene vi har prøvd av velferdsteknologi, så er KOMP mest lovende, det vi har mest fortjeneste med å utvide. Både innen habiliteringstjenesten og den tradisjonelle hjemmesykepleien.”


Virker KOMP Pro interessant for din kommune?

Vi stiller gjerne opp for en uforpliktende demonstrasjon. Ta kontakt gjennom skjemaet under.