Hans Jørgen (87) er familiens knutepunkt
Med Komp har det blitt enklere for alle generasjoner i storfamilien å kommunisere med hverandre
- Hei pappa!
- Hei Kristin!
Kristin stopper langs veien. Etter et par tastetrykk på mobilskjermen i Komp-appen dukker pappa Hans Jørgen Hanssen (87) opp.
- Jeg lurte på om du ville bli med å spise middag på den gode biffrestauranten i kveld?
- Gjerne det!
- Du er ikke sliten?
- Nei da!
- Du gjør vel alt for en biff, du?
Kristin rekker å oppdatere Hans Jørgen om at hun skal i et bryllup i Italia før hun runder av samtalen.
– Han er veldig glad i tur, skjønner dere. Og han synes det er gøy når jeg plutselig ringer, sier Kristin. Hun ringer ham ofte når hun er på tur. Hans Jørgen liker en god utsikt. – Da pleier jeg å la han gjette hvor jeg er. Det er det jeg liker aller best med Komp – at vi får enda bedre kontakt.
Komp er en datamaskin med én knapp som knytter analoge seniorer sammen med deres mer digitale familiemedlemmer. Bak det enkle designet finner man en datamaskin med kun én knapp, som er koblet opp til en app på telefonen til brukerens venner og familie. Fra appen kan man sende bilder, meldinger og gjennomføre toveis videosamtaler med Komp.
– Hans JørgenMed bildene ser jeg hvordan familien har det, og det gjør meg glad. Jeg ser at de trives!
Oversikt med Komp
Med en familie som er spredd over hele landet, og et stadig økende antall oldebarn – 13 ifølge Hans Jørgen – er det ikke alltid enkelt å holde oversikt.
Hans Jørgen lener seg kanskje på gamle speiderferdigheter, men også på Komp – et enveis kommunikasjonsverktøy utformet slik at eldre mennesker med fysiske og psykiske utfordringer lett kan manøvrere den.
Komp – som mottar bilder, videoanrop og meldinger – brukes aktivt av Hans Jørgen i hverdagen for å holde kontakt med og oversikt over familien.
– Han er faktisk den som har best oversikt over hva som skjer i familien, innrømmer Kristin med litt stolthet.
– Og med Komp har vi alltid noe å prate om, både digitalt og når vi er på besøk. Familien har kommet nærmere pappa, men også hverandre. For eksempel gjør bildene at vi er mer oppdaterte på hverandre også, noe som er en fin bonuseffekt, sier datteren.
Etter et liv som distriktssjef i Freia, speiderleder og gardist, har Hans Jørgen vært vant til å ha god kontroll.
Han ser ut til å nyte rollen som et slags knutepunkt i familien. Men akkurat nå står han og nyter utsikten fra sin egen stue.
– Hver morgen står jeg opp litt før åtte for å se på båten som går til Danmark, forteller han.
– Og båten er tilbake igjen presist klokka 16:12. Da slipper jeg å se hvor mye klokka er.
Ferieturer og oldebarn
Danskebåten er en del av de daglige rutinene. Etter dusjing, en yoghurt, båtkikking og avislesing, skrur Hans Jørgen på en annen del av rutinene: Komp-skjermen.
– Familien er veldig flink til å sende bilder. Jeg skrur på Komp om morgenen, og da står den og går. Plutselig kan det plinge inn noen bilder og da må jeg legge fra meg det jeg har i hendene og se hva som har skjedd, sier Hans Jørgen ivrig.
– I sommer var jeg i Bergen, i Danmark, på fjellturer, selv om jeg satt her hjemme. Kjempesnålt! sier Hans Jørgen på ekte Staverndialekt – og forklarer at snålt er det samme som «koselig».
I tillegg til bilder, setter han også stor pris på de fine samtalene.
– Familien ringer og forteller hva de har holdt på med, og hva de skal framover. Kjempesnålt!
– Sammen med bildene ser jeg hvordan familien har det, og det gjør meg glad. Jeg ser at de trives! sier Hans Jørgen.
Gamle og nye bilder dukker opp og blandes sammen på Komp-skjermen. Vi ser oldebarn på sommerferie, en gammel trapp som fikses, men også bilder fra Hans Jørgens liv. Fra huset han og kona delte før hun måtte på sykehjem og han flyttet for seg selv.
– Jeg har en del bilder av kona på Komp også, og det synes jeg er veldig ålreit. Vi reiste veldig mye på tur, jeg og kona. Så vi har masse bilder i store mapper fra årlige turer til Kroatia og Danmark.
– Derfor føler jeg meg «med» når familien ringer fra turer. Kristin spør ofte om jeg kjenner meg igjen på ulike steder hun ringer fra, men det er ikke bestandig jeg husker, sier den gamle speiderleder ydmykt.
Etter flere hjerteoperasjoner og et langt liv, er ikke Hans Jørgen like mobil som før. Derfor setter han stor pris på de utfluktene han får. Som tirsdagskaffe- og kake med naboene i bakgården, der sola skinner lengst.
– Å bli eldre, vet du, innleder Hans Jørgen og ser ut vinduet.
– Jeg har det kjempefint med å bli eldre. Men siden jeg har blitt litt redusert, og ikke klarer å gå ut så mye lenger, så er Komp kjempefin for meg.
Mobilen kan ikke erstatte Komp
Hans Jørgen har imidlertid en mobiltelefon også – han må ha det for å kunne ringe ut, sier han. – Men mobiltelefon kan være trøblete. Jeg finner været selv og apper for skipsruter og sånt. Men det hender Kristin ringer meg opp på Komp for å forklare hvor jeg finner enkelte ting på mobilen.
– Mobilen kan ikke erstatte Komp. Der får du i tillegg de store bildene, og du får nærkontakt, sier Hans Jørgen.
Teknisk interessert har Hans Jørgen alltid vært, ifølge Kristin. Men med årene har teknikk blitt litt vanskeligere.
– Med Kompen kan man jo ikke gjøre noe galt, sier Kristin
Den perfekte gaven til besteforeldre
Komp har vært i familien i ett års tid, og Kristin angrer ikke et sekund på gaven.
– Det var tilfeldigvis rett før jul i fjor at jeg fikk se skjermen og hvordan den fungerte på mobil. Da så jeg at det var midt i blinken for pappa.
– Han er ikke lett å kjøpe julegaver til, så derfor spleiset noen i familien på å kjøpe Komp til pappa.
Hans Jørgen mener at Komp er noe alle eldre mennesker burde ha.
– Jeg er mye mindre ensom. Jeg får lov til å leve ute med familien. Og det betyr alt.
Beste presangen jeg har fått, konkluderer Hans Jørgen.
