Kreftforeningen

Kreftforeningen er en av Norges største interesseorganisasjoner, med 118 000 medlemmer og 26 000 frivillige. Kreftforeningen jobber aktivt, både politisk og med helsesektoren, for å forebygge kreft samt å bedre livskvaliteten for pasienter og pårørende, og har gjort dette helt siden 1938. Som Norges største ikke-offentlige bidragsyter til kreftforskning, er det ingen overdrivelse å si at jobben de gjør som samfunnsaktør er uvurderlig og utrolig viktig.

Selv om vi jobber ut fra ulike metoder, for ulike brukergrupper og på vidt forskjellige måter, deler vi i No Isolation samme verdigrunnlag som Kreftforeningen. Det vi gjør, gjør vi for å bedre hverdagen til en større gruppe. I Kreftforeningens tilfelle de som er rammet av kreft og deres pårørende, i vårt tilfelle de som lider av ufrivillig isolasjon og ensomhet. Det var derfor enkelt å si ja da Kreftforeningen kom til oss i 2016 og utfordret oss på å lage et verktøy som kunne hjelpe eldre med kreftdiagnose å holde kontakten med sine nærmeste i perioder hvor de ikke hadde overskudd til å møte dem fysisk.

Designprosessen

«Forstår du forskjellen på høyre og venstre, forstår du Komp»

Når vi går løs på utfordringer som dette, følger vi alltid en brukerorientert arbeidsprosess. Vi starter med å spesifisere bruken av produktet, hvem trenger det og hvordan vil det bli brukt. Videre prøver vi å kartlegge kravene produktet trenger å møte for å bli levedyktig, og for at det kan fylle funksjonen det setter seg som mål å gjøre. Til slutt designer vi løsninger som møter disse kravene, før vi tester, endrer, evaluerer og justerer fram til vi har et ferdig produkt.

Vi tok inspirasjon fra et prøveprosjekt i Ålesund, hvor sykepleiere på et eldresenter hjalp brukerne med å holde videosamtaler med sine familier gjennom Skype. Fordelene av prosjektet var tydelige; det var en stor verdi for de eldre å kunne se og snakke med sine nærmeste utenfor besøkstid. Ulempene var også tydelige; de trengte hjelp for å få gjennomført samtalene, de slet med å forholde seg til programvaren og ukjente apparater, touch og små skjermer.

«Jeg liker veldig godt å sende bestemor bilder, for hun stiller meg spørsmål om dem når jeg kommer på besøk senere»

Gjennom dette prosjektet så vi kravene vi måtte oppfylle; Vi måtte lage et produkt som ga de eldre det samme som videosamtalene, men på en brukervennlig måte hvor de ikke var avhengig av hjelp for å få det gjennomført.

Vi designet en prototype; for å teste den rekrutterte vi 5 eldre på over 80 år, samt 17 av deres familiemedlemmer. Ingen av dem hadde erfaring med smarttelefon, nettbrett eller datamaskiner. Nesten alle var skeptiske til produktet, og alle ble bedt om å bruke den så mye eller lite de ønsket.

Tilbakemeldingene var, som forventet og ønsket, delte. Noen syntes innholdet ble vist for lenge, at den burde skrus helt av når den er av, at lyden var for høy, og at appen måtte bli enklere. Men i det store og det hele oppnådde den det vi håpet at den skulle oppnå. Størrelsen på skjermen gjorde det enkelt å se innholdet, produktet var enkelt i bruk, og det var en generell enighet, både blant de eldre og blant familiemedlemmene forøvrig, at produktet økte kvaliteten på kontakten innad i familien. 4 av de 5 brukertesterne var skeptiske til prototypen da vi først introduserte dem for den, men da testen var over og vi sluttet med programvareoppdateringer og justeringer, ville ingen av dem gi den fra seg.

Etter videre testing, tilbakemeldinger, justeringer, testing, tilbakemeldinger og mer justeringer, satt vi igjen med det endelige produktet: Komp.

Komp ble til på grunn av initiativet fra Kreftforeningen.