Dette er Komp for helsetjenesten

Velferdsteknologi som hjelper analoge seniorer å kommunisere digitalt med sin familie og ansatte i helsesektoren.

Komp er en datamaskin med én knapp. Den plasseres hos brukeren og er koblet opp til en app på telefonen til brukerens pårørende. Fra deres egne telefoner kan barn, barnebarn og venner sende bilder, meldinger og gjennomføre toveis videosamtaler med Komp.


Komp for helsetjenesten lar deg kommunisere med Komp-brukeren via appen, på samme måte som pårørende kan. I tillegg, har helsearbeidere en plattform hvor de kan styre og bruke flere Komper samtidig.


Innhold som sendes til Komp fra familie og venner er adskilt innhold som sendes fra helsearbeidere og andre ansatte med tilgang til Komp. Familien kan ikke se hva helsearbeider sender og omvendt.

Komp for helsetjenesten bidrar til:

  • Økt kontakt med pårørende for hjemmeboende og beboere på institusjon

  • Økt trygghet, mestring og styring av egen tid

  • Mindre ensomhet og sosial isolasjon

  • Lavere ressursbruk

Vil du vite mer om Komp for helsetjenesten? Last ned en brosjyre og få informasjon om tilgjengelige kjernefunksjoner, sikkerhet og personvern, eller ta en digital kaffe med oss ☕️


Tre kommuners erfaring med Komp

Se eksempler fra tre ulike kommuner og hvordan de bruker Komp:


  • Lillesand kommune: Med Komp involverer hjemmetjenesten de pårørende og øker sosial trivsel blant hjemmeboende

  • Oslo kommune: Komp skaper trygghet og ro for beboeren og kommunen har nå over 340 Komp fordelt på sine 19 sykehjem

  • Overhalla kommune: Med Komp fikk helsetjenesten et verktøy som gav beboere livskvalitet og positive opplevelser

Bo lenger hjemme med Komp

Ensomhet og manglende sosial kontakt er en barriere mot at eldre skal bo hjemme lengst mulig (1). Sosiale behov er viktig for velvære og livskvalitet blant hjemmeboende eldre (2, 3), og forskning viser at noe av det som skiller «institusjonsflyttere» fra dem som blir boende hjemme er manglende sosial kontakt og ensomhet, i tillegg til uro og engstelse (2, 4, 5).


Samtidig vet vi at kontakt med pårørende kan “spille en helt sentral trygghetsskapende rolle for hjemmeboende eldre med bistandsbehov” (5, s. 23; se også 6, 7, 8). Men eldreomsorgen i 2022 er preget av et medisinsk paradigme. Det er medisinske tiltak som er i fokus, og sosiale behov endre ender opp som en “blind flekk” (9, s. 5). Dette til tross for at det å ivareta sosiale behov er del av helse- og omsorgstjenestelovens formålsparagraf (§1-1).

Forskning tyder allerede på at sosial teknologi som Komp kan bidra til at eldre blir boende lenger hjemme. Vi vet allerede at Komp:

  • Skaper digitalt familenervær som forebygger ensomhet (10, 12)

  • Øker trygghetsfølelsen til hjemmeboende eldre med bistandsbehov (10, 11, 12)

  • Er enkel i bruk og gir personer uten erfaring med teknologi mestringsfølelse (10, 12)

  • Øker følelsen av å være inkludert (10, 12, 13)

Fra 2022-2026 skal No Isolation, med støtte fra Forskningsrådet, og sammen med Solfjellshøgda Helshus, bydel Østensjø, St. Hanshaugen, Nordstrand og Storbyuniversitetet OsloMet undersøke hvor mange dager lenger sosial teknologi som Komp kan bidra til at eldre blir boende i eget hjem med økt livskvalitet.

Referanseliste

1: Meld. St. 15 (2017-2018). Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.

2: Eggebø H, Munkejord, MC og Schönfelder W. 2020. Land, history and people: Older people’s stories about meaningful activities and social relations in later life. Journal of Population Ageing 13(4): 465-83.

3: van Wijngaarden E, Leget C og Goossensen A. 2015. Ready to give up on life: The lived experience of elderly people who feel life is completed and no longer worth living. SS&M 138: 257-64.

4: NOU 2011: 11. Innovasjon i omsorg.

5: Munkejord MC, Eggebø H og Schönfelder W. 2018. Hjemme best? Tidsskrift for Omsorgsforsk. 4(1): 16-26

6: Daatland S og Veenstra M 2012. Bærekraftig omsorg? Familien, velferdsstaten og aldringen av befolkningen (Rapport 2/12), 187−196. Oslo: Nova.

7: Gjevjon, ER. 2009. Kontinuitet i hjemmetjenesten– en foreløpig rapport basert på intervjuer med tjenestemottakere, pårørende og ledere. Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2009 nr. 2

8: Hjelle KM, Tuntland H, Førland O et al. 2017. Driving forces for home-based reablement; a qualitative study of older adults’ experiences. Health & Social Care in the Community, 25(5): 1581-89.

9: Munkejord MC, Eggebø H og Schönfelder W. 2017. Hvordan ivaretas den sosiale omsorgen? Rapport 3-2017. Bergen: Stein Rokkan Senter for flerfaglige samfunnsstudier.

10: Oppedal B, Askheim C og Haldar M. 2019. Erfaringer med Komp som velferdsteknologi. Skriftserien: 56-56.

11: Rasmussen E, Askheim C, Oppedal B et al. 2021. Varm teknologi mot ensomhet blant eldre? En skriptanalyse av kommunikasjonsløsningen Komp. Under publikasjon i TfS.

12: Berg, A., & Myren, G. E. S. (2021). Digital teknologi for sosial kontakt: En deskriptiv studie av de eldste eldres erfaringer med KOMP. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 17(2).

13: Badawy, A., Solberg, M., Obstfelder, A. U., & Alnes, R. E. (2022). Improvised use of a digital tool for social interaction in a Norwegian care facility during the COVID-19 pandemic: an exploratory study. BMC Health Services Research, 22(1), 1-12.